Hvordan Artikulert vil jobbe redaksjonelt, og hvordan du kan bidra

Artikulert ønsker å senke terskelen for at offentlig ansatte bruker sin ytringsfrihet, og drive seriøs journalistikk og debatt basert på alt det interessante de har å fortelle. Her kan du lese om våre ambisjoner, og hva du kan bidra med.

Informasjon og debatt om ytringsfrihet og lojalitetsplikt

Offentlig ansatte flest kjenner sin ytringsfrihet, og de kjenner varslingsreglene. Vi tror imidlertid at det hersker misforståelser på ett punkt: mange har misforstått hvilke begrensninger som følger av lojalitetsplikten.

Vi kommer til å hamre inn at lojalitetsplikten er mindre begrensende enn de fleste tror, og at den krever lojalitet til arbeidsgivers legitime og saklige interesser, ikke administrative og politiske ledere. Vi vil også minne om at lojalitet må være gjenstand for en helhetsvurdering. For eksempel er det lojalt å fremme kritikk som i første omgang kan skade arbeidsgivers omdømme, hvis målet er forbedring på sikt. Dette er ikke våre tolkninger, men Sivilombudets.

Vi vil også å følge med på ansattes ytringsfrihet som generelt saksfelt, fordi det angår mange, både i offentlig og privat sektor. Målet er å bli en ledende redaksjon i Norge på dagsaktuell dekning av slike spørsmål – mens andre, med mer ressurser, kan gå i dybden. I tillegg ønsker vi å følge med på aktuelle saker og debatter i andre land.

Gjøre ytringsfriheten praktisk

En prioritert journalistisk ambisjon de første månedene vil være å utforske, eksponere og debattere hva som hindrer offentlig ansatte å bruke sin ytringsfrihet. Siden det i liten grad skyldes formelle og konkrete ytringsbegrensninger, er det ikke helt enkelt å peke på.

Vi har en idé om hva vi leter etter, men det er et ganske krevende materiale å jobbe med fordi det er lite konkret. Mye kan oppsummeres i «ytringskultur» eller «ytringsklima», men hva består det av i praksis?

Vårt bidrag til et svar vil være å «gjøre ytringsfriheten praktisk». Vi vil se på hva som skjer på den enkelte arbeidsplass, og fortelle om folk som har gått ut av komfortsonen og brukt sin ytringsfrihet. Enten de lyktes eller ikke, er erfaringene nyttige for andre.

Slik håper vi å bidra til kunnskap og bevissthet om ytringsbegrensninger som kanskje er følt, men ikke godt forstått av mange offentlig ansatte. Forhåpentlig vil vi demonstrere at ulike offentlige arbeidsplasser har lignende utfordringer, og invitere til debatt om dette.

Organisasjonspålagte ytringsbegrensninger

De fleste offentlige institusjoner begrenser sine ansattes ytringer på konkrete og legitime måter, som taushetsplikten eller skriftlige retningslinjer. Det skjer også på mindre håndfaste måter i form av kommunikasjon og atferd som etterlater inntrykket hos ansatte at det kan ha en høy personlig kostnad å ytre seg, og hvordan man responderer når ansatte ytrer seg kritisk. Ved å eksponere dette, vil vi legge til rette for refleksjon blant ansatte og ansvarliggjøring av ledere.

Selv om vi primært er opptatt av eksterne ytringer, henger dette tett sammen med internt ytringsklima, som også har offentlig interesse: Dårlig internt ytringsklima utgjør enorm risiko for en organisasjon fordi den går glipp av verdifull kunnskap blant de som kjenner organisasjonen best. Når det skjer i offentlig sektor, er det en risiko for oss alle.

Selvpålagte ytringsbegrensninger

Vi tror at offentlig ansatte også domineres av selvpålagte ytringsbegrensninger. Mange kan ikke tenke seg å ytre seg offentlig selv om de har lov. Det er greit: Ytringsfriheten inkluderer friheten til ikke å ytre seg, og vi har ikke som som mål at alle skal ytre seg.

De fleste har likevel godt av en dytt, og vi kommer til å utfordre hvorvidt offentlig ansatte bør forbli i komfortsonen eller ta steget ut av hensyn til fellesskapet. Av erfaring vet vi at denne komfortsonen kan skyves på og utvides.

Noen av de selvpålagte ytringsbegrensningene mener vi fortjener særlig kritisk refleksjon. Mange har en rolleforståelse som tilsier at en «god byråkrat» er en som aksepterer det som bestemmes av politiske og administrative overordnede, helst uten å uttrykke sine selvstendige meninger om det. Det er misforstått rolleforståelse.

Offentlig ansatte skal selvsagt gjøre det de blir bedt om, men ikke uten motforestillinger. De har både rett og plikt til å si fra om de har saklig grunn til å mene at det som kommer ovenfra er uheldig. Slike motforestillinger har ofte offentlig interesse, og siden lojalitetsplikten ikke gjelder overfor lederne, men institusjonen, kan det være lojalt å gå offentlig ut selv om ledelsen synes det er ukomfortabelt.

Nok en gang: Dette er ikke våre tolkninger, men kan utledes av lovverk, rettskilder og retningslinjer.

Publisere offentlig ansattes ytringer

Offentlig ansatte er over snittet velartikulerte. Likevel sitter det litt inne for mange å skrive til media. Det står ikke på skriveferdighet: De jobber mye med tekst og skriver rapporter, beslutningsdokumenter og referater i imponerende hastighet. Noen kan likevel bruke dagevis på et kronikkutkast eller leserinnlegg.

Vi tror at dette handler om sjangerfortrolighet, og at mange finner det vanskelig å skrive så kort som mediene krever. Mange er nok også ukomfortable med å skrive under eget navn. Ikke minst: De fleste har allerede for mye å gjøre på jobben og for lite fritid.

Dette kan vi gjøre noe med. Vi vil gjøre det enklere for offentlig ansatte å publisere tekster om hva de er opptatt av. Vi vil være mindre rigide på sjangerkrav og lengde enn de fleste andre medier (tenk blogg, ikke kronikk), og tilby hjelp til ferdigstilling hvis folk sender et utkast. For de som ønsker anonymitet, vil vi akseptere det hvis det kan kombineres med etterrettelighet og mulighet for tilsvar hvis noen blir kritisert.

Vi skal likevel stille strenge krav til saklighet og at tematikken har offentlig interesse. Artikulert blir ikke et sted for å formidle generell misnøye eller partsinnlegg i interne konflikter, såfremt det ikke har offentlig interesse fordi det berører en institusjons evne til å levere på sitt samfunnsoppdrag.

Den minst arbeidskrevende måten å ytre seg på i media, er ved å bli intervjuet. Vi kommer derfor til å ha mange intervjuer og vil vektlegge offentlig ansatte som kilde i nær alt vi jobber med.

Journalistikk basert på tips og informasjon fra offentlig ansatte

Uansett hvor mye vi hamrer inn at offentlig ansatte har ytringsfrihet, vil nok de fleste nøle med å stå fram selv. Men alle kan tipse en redaksjon, om de stoler på at redaksjonen jobber seriøst med tips de mottar. Mange er imidlertid noe skeptiske til medias tendens til å bli «tabloid», og stoler ikke på at journalister forstår. For å lykkes, må vi demonstrere at vi er tilliten verdig.

Artikulert vil drive journalistikk basert på tips og informasjon fra offentlige ansatte. Det kan være konkret informasjon, tips om saksforhold som vi bør undersøke nærmere, dokumenter vi bør søke innsyn i, eller folk vi bør ta kontakt med. Vi har noe bedre forutsetninger enn mange andre for å følge opp fordi vi kjenner offentlig sektor godt, og vi tillater oss litt lengre tekster og flere nyanser enn de fleste nyhetsmedier. Forhåpentlig vil det øke sjansene for at offentlig ansatte finner det trygt å tipse oss uten frykt for at ting kommer feil ut.

Samtidig er det ingen tvil om vår redaksjonelle uavhengighet: Ingen dikterer hva vi skal skrive, og vi vil ikke tilpasse oss tipsere og kilder utover de spillereglene som er gitt i Vær Varsom-plakaten og vanlig presseskikk. Vi skriver ikke for dem, ikke engang for offentlig ansatte: Artikulert er etablert fordi samfunnet har nytte av at offentlig ansattes innsikt og erfaring får mer oppmerksomhet, ikke fordi offentlig ansatte trenger oss.

Vi har begrenset kapasitet og kan ikke følge opp alt. Vi vil prioritere tips knyttet til ytringsklima i offentlig sektor, og forhold som påvirker offentlige institusjoners evne til å levere på sine samfunnsoppdrag. Vi kommer ikke til å prioritere interne organisatoriske spørsmål som ikke har lite offentlig interesse, eller arbeidslivsrelaterte spørsmål som dekkes bedre av de mange gode medier som utgis av fagbevegelsen.

Hvordan du kan bidra

Vi kan ikke gjøre noe særlig av dette selv. Hele vår modell er basert på en forventning og forutsetning om at offentlig ansatte bidrar til det redaksjonelle prosjektet gjennom tips, informasjon og egne tekster.

Det er særlig viktig i oppstarten, for vi trenger det for å komme i gang. De første tipsene hjelper oss til begynne å nøste opp i et forhold, som ofte fører til at ballen ruller videre av seg selv. De første leserinnleggene kan inspirere andre til å skrive. Tips om folk å snakke med vil bidra til å bygge et nettverk av kilder.

Vi vil også ha nytte av tips om ting vi bør lese og fortelle om. Medieovervåkning er en ganske ressurskrevende virksomhet som en liten redaksjon har lite kapasitet til. Har du lest noe interessant i en lokalavis, en bok eller podkast som fortjener oppmerksomhet, eller en relevant sak i andre land som norske lesere vil ha nytte av, er vi takknemlig for tips.

Er du i tvil om det du har å fortelle, er interessant eller om det egner seg for offentligheten, be om en samtale før du konkluderer! Ofte er det nyttigst å snakke om idé før den er moden. Hvis du er usikker, kan du stille krav om at vi ikke skal gå videre med noe av informasjonen du gir oss uten at du gir oss lov til det. Kildevernet er absolutt, og det betyr ikke bare at vi ikke identifiserer deg offentlig uten din tillatelse, men også at vi ikke gir informasjon som kan identifisere deg i det journalistiske forarbeidet og uformell kontakt.

Les her om hvordan du kan kontakte redaksjonen