– Jeg har fått mange tilbakemeldinger av type «veldig bra skrevet, men ikke les kommentarfeltet», selv fra én jeg ikke kjenner. Til nå har jeg ikke lest, men kjæresten min har lest. Han sier at det ikke er så ille, men ville kanskje beskytte meg litt også, sier Skaiaa til Artikulert.
Det som startet stormen, var en meningsytring som er ganske ukontroversiell i fagfeltet og deles av de fleste av Skaiaa sine kolleger i Norad. Det var nok ikke innholdet som skapte engasjement, men adressaten: Team Bachstad. Kanskje også i kombinasjon med at avsender jobber i Norad, som mange i kommentarfeltet allerede har en mening om.
– Oppførte seg respektløst
Nærmere en halv million mennesker følger NRKs Øystein Bache og Rune Gokstad på deres reise gjennom det sørlige Afrika i en hvit Toyota Land Cruiser. Marianne Skaiaa kjenner regionen godt på bakgrunn av oppvekst og tidligere arbeidsforhold, men også fra hennes nåværende stilling i Norad, der hun for tiden fungerer som seksjonsleder.
Da teamet nådde Zimbabwe, bommet de fullstendig, i følge Skaiaa. I sin iver etter å hjelpe, oppførte de seg respektløst overfor en sykepleier på en helseklinikk, på en måte som satte henne i en ydmykende situasjon samtidig som to hvite menn framstod som «hvite frelsere».
Det kan du lese mer om i kronikken i VG.
– Skrev som privatperson
– Da jeg så dette på TV, kjente jeg på det personlig og tenkte: Dette går ikke an, jeg må skrive noe om det. Jeg noterte litt på noen lapper, og det begynte å forme seg i hodet mitt. Og da jeg fikk tid til å sette meg ned, skrev jeg et utkast.
VG trengte bare minutter før de bekreftet at de ville publisere. Vanligvis tar det dager, kanskje uker å få svar. Skaiaa presiserte at hun skrev som privatperson, men VG ville gjerne få med at hun jobbet i Norad, noe Skaiaa aksepterte. Hun ba VG om ikke å oppgi stilling og seksjon, som ikke var direkte relevant for meningsytringen. Skaiaa er fungerende seksjonsleder i Seksjon for utdanning og forskning.
Hårsår, lettkrenkelig, moralist – og kvinne
Kort tid senere var kommentarfeltet fylt av sinte kommentarer. Mange mente at Skaiaa var hårsår og lettkrenkelig og «klarer finne noe galt med alt».
Flere pekte på at hun jobber i Norad og derfor burde være forsiktig med å kritisere andre. Begrunnelsen kunne være at Norad gjør mye galt selv, eller helt andre grunner, for eksempel i kommentaren «hvorfor opplyser hun om hvor hun jobber? Fordi hun liksom må understreke hvor glup hun er?».
Et sted i kronikken skrev Skaiaa om «hvite menn»; et relevant uttrykk i en kronikk som langt på vei handler om stereotypier. Det ser ut til å ha vært utløsende for flere av de sinteste kommentarene.
Flere av kommentarene spiller på at Skaiaa er kvinne, og legger til grunn at kvinner er lettkrenkelige og at Norad er moralistisk. Noen er sjikanerende, for eksempel «igjen skal ei forsmådd hvit dame i overgangsalderen fortelle hvor fæle hvite menn er».
En rask opptelling viser at godt over nitti prosent av kommentarene i kommentarfeltet er skrevet av menn, og nesten alle disse uttalte seg kritisk. Blant innleggene som er skrevet av kvinner, er rundt halvparten støttende.
– Kommer noe godt ut av å lese kommentarfeltet?
Marianne Skaiaa var ikke overrasket over at folk ville være uenige.
– Jeg skrev noe som mange kan tenke er litt smålig, men som vi i fagmiljøet mener er ganske alvorlig. Og det er enda mer alvorlig fordi det kommer fra disse to folkekjære og i et underholdningsprogram som er veldig populært i NRK.
– Det er ingenting underholdende med fattigdom, uttalte Skaiaa senere til Panorama nyheter.
Skaiaa har ennå ikke bestemt seg for å om hun vil lese kommentarfeltet.
– Det er for å skåne meg selv. Kanskje vegrer jeg meg for å skrive igjen, hvis jeg leser alt hva disse mener om meg. Er det nødvendig at jeg utsetter meg for det? Kommer det noe godt ut av det?
Utenfor komfortsonen
– Du har gjort noe som er uvanlig for en byråkrat. Ofte jobber man lenge med et kunnskapsgrunnlag og utvikler enighet internt, før man utvikler en solid posisjon som man går ut med. Du gikk rett ut i VG med dine egne meninger, på egne vegne. Var det utenfor komfortsonen?
– Det var utenfor komfortsonen at det ble publisert i et stort medie og fikk mye oppmerksomhet. Men jeg var trygg på mine meninger, og jeg vet at den deles av mine kolleger og mange av de jeg kjenner. Det ville vært mye verre å gå ut med en mening som mine kolleger var uenige i, sier Skaiaa.
Støtte fra ledelsen
Skaiaa informerte sin leder og kommunikasjonsavdelingen før hun sendte inn kronikken, men gjorde tydelig at det var til informasjon og ikke for å be om godkjenning. Hun fikk bare støtte fra dem.
– Denne saken berørte egentlig ikke din lojalitetsplikt, men du har vel også hatt lyst til å ytre deg om andre forhold, som kunne ha vært problematisk for arbeidsgiver. Det er ikke helt utenkelig at en politiker kan gjøre noe som er like dumt som hva Team Bachstad gjorde. Ville du ha gjort det samme da?
– Jeg ville nok veid ordene mine mer da. Det har vært tilfeller der jeg har blitt provosert, for eksempel over noe jeg mener ikke er god bistand. Men man må ha respekt for at man jobber i et direktorat, og en lojalitet innenfor systemet. Det kan hende vi tolker det litt strengt, men for meg er det slik at jeg sier tydelig fra internt, men når beslutningen er tatt, er det ingen løsning å skrive kronikk.
Kontaktet av Dagsnytt 18
Etter oppslaget i VG ble Skaiaa også kontaktet av Dagsnytt 18 med invitasjon til debatt. Det ble ikke noe av fordi de andre debattantene ikke stilte opp.
– Det var utenfor komfortsonen, men jeg sa ja. En ting er å skrive noe; noe annet er å snakke om det i et debattprogram. Det er jeg heller ikke trent til, men jeg syntes ikke jeg kunne si nei til det. Jeg måtte jo tåle å stå i det, når jeg hadde uttrykt min mening. Ærlig talt ble jeg lettet da det ikke ble noe av.
– I ettertid, hva tenker du om verdien av at du ytret deg i VG?
– Vi sier hele tiden i Norad at vi må ha mer debatt om bistand. Da må vel dette være bra? Jeg nådde ut til folk vi normalt ikke når fram til. Jeg vet ikke om jeg har overbevist så mange, men har fått tilbakemeldinger som viser at jeg fikk folk til å tenke. Noen sa de hadde kjent at det var noe da de så NRK-programmet, men ikke klarte sette fingeren på det før de leste kronikken og ting falt på plass. Jeg tror jeg har bidratt til mer bevisstgjøring, selv hos noen av de som er uenige med meg.
Red.anm.: Artikkelforfattere og den intervjuede er tidligere kolleger.
Legg igjen en kommentar
Du må være innlogget for å kunne kommentere.